VIL KARTLEGGE: Den spanske psykiateren Andrés Fonseca oppfordrer rusbehandlere til å kartlegge brukernes kognitive evner. Nedsatt kognisjon øker risikoen for tilbakefall. (Foto: Frøy Lode Wiig)

VIL KARTLEGGE: Den spanske psykiateren Andrés Fonseca oppfordrer rusbehandlere til å kartlegge brukernes kognitive evner. Nedsatt kognisjon øker risikoen for tilbakefall. (Foto: Frøy Lode Wiig) 

Svekket kognisjon kan hindre bedring

Alle rusmidler påvirker hukommelse og evnen til styre impulser og ta gode beslutninger. Det kan ha store konsekvenser for recovery, understreker nevropsykiater Andrés Fonseca. 

Fagfolk er uenige om «hvor mye av» rusavhengighet som kan forklares av nevrobiologi, men få bestrider at rusmidler påvirker hjernen og hjernens funksjoner. I nesten to tiår har den spanske nevropsykiateren Andrés Fonseca undersøkt hvordan rusavhengighet påvirker kognitive evner – og motsatt: Hvordan kognitive evner påvirker rusbruk. Fonseca var en av deltakerne på en internasjonal konferanse om avhengighet i London nylig.

– Fra et nevrobiologisk perspektiv kan rusavhengighet forstås som en kognitiv lidelse, sier Fonseca.

Les også: Må dokumentere at cannabis er skadelig

Rusbruk avler russug

Rusavhengighet påvirker evne til læring, hukommelse, oppmerksomhet, evne til å ta beslutninger og impulskontroll. I tillegg kan rusmidler endre strukturer og funksjoner i hjernen, som gjør at hjernen «ønsker seg» mer rus – og gjør det vanskelig å endre rusadferd.

Fonseca forklarer rusmidlenes påvirkning i to faser. I den første fasen overaktiveres hjernens belønningssystem, dopaminsystemet. I den neste fasen hemmes impulskontroll, i tillegg til at kroppen opplever abstinenser. Det gjør at man er svært sårbar for å fortsette rusbruket, påpeker Fonseca. I selve abstinensfasen er man også svekket kognitivt, noe de fleste som har jobbet med avrusing kjenner godt til.

Se ROP-TV: Nora Volkow: Rusmidlers effekt på hjernen (foredrag på engelsk)

Konsekvenser for recovery

Han fremhever spesielt at rusmidler påvirker hukommelse og eksekutive funksjoner som planlegging, problemløsning og impulskontroll. Det kan ha store konsekvenser for bedring.  

– Hukommelse er avgjørende for læring. I behandling forsøker vi å lære brukerne nye verktøy, nye metoder, nye tankemønstre. Hvis hukommelsen er svekket, blir læring vanskelig. I tillegg trenger man å kunne planlegge og styre impulser for å kunne gjennomføre det nye man har lært. Men disse kognitive evnene svekkes også av rusbruk, sier han.

Se ROP-TV: Hva er recovery for ROP-brukere?

Ikke glem røyken!

Fonseca understreker at behandlere ikke må glemme nikotin. Som andre stimulanter vil nikotin på kort sikt øke oppmerksomhet og årvåkenhet, men på lang sikt er effekten en helt annen. Forskning har vist at røyking reduserer kognitive evner.

– Derfor må vi ikke glemme røykeslutt-tiltak i behandling, også av hensyn til kognitiv fungering, sier Fonseca. 

Kognisjon bør kartlegges

Psykiateren mener behandlere bør kartlegge kognitive evner hos brukere, særlig hukommelse og evne til å planlegge og håndtere impulser. Dette er viktig informasjon for å vurdere risiko.

– Hvis man ser at brukere har kognitiv svikt, er dette et tydelig signal om at brukerne trenger ekstra oppfølging og støtte i sin recovery-prosess, fremholder Fonseca.

ROP-leder Lars Lien mener flere behandlere i Norge bør vurdere å kartlegge kognitiv funksjon hos brukerne, og sier at det i dag gjøres av og til, noen steder. Noe av årsaken til at slik kartlegging ikke gjøres oftere kan være manglende kapasitet, eller usikkerhet om hva man skal bruke resultatene til.

– Informasjonen fra en slik kartlegging vil kunne bidra til å tilpasse behandlingsløpet. Hvis en bruker har betydelige kognitive vansker, må dette tas hensyn til, understreker Lien.

Les også: Stort sprik i utredningspraksis

Gjenta kartlegging

Han sier også at brukere i abstinens- og avrusingsfase ofte har betydelige lavere verbale evner og evner til problemløsning enn de ville hatt hvis de var rusfri. Derfor mener Lien at en ny vurdering av hukommelse, impulskontroll og evne til læring bør gjøres to-tre måneder etter avrusing. Kartleggingsverktøyet WAIS er egnet for en slik screening av kognitiv funksjon.

Må vurdere utviklingsforstyrrelse

Å kartlegge kognitiv fungering er også noe ansatte i psykisk helsevern kan minnes på.

– I psykisk helsevern vet vi at mange går i behandling i årevis, men har lite utbytte av det. Så viser det seg at brukeren scorer så lavt på kognitive tester at det nærmer seg en utviklingsforstyrrelse. Da trengs en annen tilnærming, påpeker Lien.

Han håper flere behandlere i psykisk helsevern på et tidligere tidspunkt vil vurdere om det kan være snakk om en utviklingsforstyrrelse hos brukeren. 

Se ROP-TV: Delirium – vanlig og alvorlig, men ofte oversett

   

Nyhetsbrev

Meld deg på her for å motta siste nytt fra ROP.no