SELVHJELP: En ny norsk studie har undersøkt effekten av selvhenvisning for personer med alvorlig psykiske lidelser. Resultatene viser at brukerne opplever er autonomi når de kan henvise seg selv til innleggelse i psykisk helsevern. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

SELVHJELP: En ny norsk studie har undersøkt effekten av selvhenvisning for personer med alvorlig psykiske lidelser. Resultatene viser at brukerne opplever er autonomi når de kan henvise seg selv til innleggelse i psykisk helsevern. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Selvhenvisning øker brukerinvolvering, men lite annet

Å kunne henvise seg selv til innleggelse i psykisk helsevern øker brukernes autonomi, men har ingen effekt på omfanget av bruken av sykehustjenester, viser ny, norsk undersøkelse. – Positivt for brukerne, selv om det ikke gir økonomisk gevinst, mener erfaringskonsulent Morten Brodahl.

Flere steder i landet kan personer med psykisk sykdom henvise seg selv til sykehusinnleggelse når det røyner på. Formålet med ordningen med selvhenvisning er å sørge for at terskelen er lav for kortvarige sykehusinnleggelser, og for at brukerne skal være mer involvert i avgjørelser om egen behandling.

En gruppe forskere knyttet til St. Olavs hospital i Trondheim har sett på effekten av selvhenvisning for personer med alvorlige psykiske lidelser. I den nylig publiserte studien A randomized controlled trial comparing selfreferral to inpatient treatment and treatment as usual in patients with severe mental disorders sammenlignet de selvhenvisning med vanlige henvisnings- og behandlingsrutiner.

Ifølge forfatterne er dette den første randomiserte, kontrollerte undersøkelsen som er gjort på effekten av selvhenvisning til sykehusinnleggelser for personer med alvorlig psykisk sykdom.

Les også: Antall døgnopphold halvert med ACT-team

Deltakerne

Studien hadde 54 deltakere, som alle hadde alvorlige psykiske lidelser.

Deltakerne i selvhenvisningsgruppa kunne legge seg inn på sykehus i opptil fem dager med minst to ukers pause mellom innleggelsene. De fikk ingen tilleggsbehandling utover det som vanligvis ble tilbudt ved sykehuset.

Kontrollgruppa mottok vanlig behandling, og ble tilbudt muligheten til selvhenvisning da studieperioden var over.

Alle deltakerne sto fritt til å følge vanlige henvisnings- og behandlingsrutiner, uansett hvilken gruppe de var anvist til.

Se ROP-TV: Brukeren som viktigste aktør… på alvor?

Funnene

Av de 26 deltakerne i selvhenvisningsgruppa, benyttet 20 se av muligheten til selvhenvisning, med et gjennomsnitt på 1,5 innleggelser og fem dager på sykehus.

Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt antall innleggelsesdager, antall innleggelser eller bruk av tvang.

Å gi personer med alvorlig psykisk lidelse muligheten til selvhenvisning endret ikke noe på bruken av sykehustjenester, konkluderer forfatterne.

For brukere som vet hva de trenger

− Økt autonomi er positivt for brukerne, selv om det ikke gir direkte økonomisk gevinst, slik denne studien viser, sier erfaringskonsulent og medforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rus og psykisk lidelse Morten Brodahl i en kommentar til studien.

Morten Brodahl_350 bredde

Erfaringskonsulent Morten Brodahl mener «det er fint å slippe å måtte gå gjennom mølla med legevakt og henvisning gjennom lege og alt det der når en kjenner at en begynner å bli dårlig og trenger hjelp og ro.»

Han mener ordningen kan fungere for personer som er i stand til å se hva de trenger:

−  Selvhenvisning kan være forebyggende i den forstand at brukerne kan kjenne på at «nå begynner jeg å bli dårlig, kanskje jeg bør legge meg inn nå før det går dårligere.» På den måten kan ordningen virke forebyggende.

Erfaringskonsulenten legger til at selvhenvisning kanskje ikke fungerer like godt hvis en er alvorlig psykisk syk.

– Da greier man ikke alltid å se hva man trenger, og da er det godt at det fins noen som tar tak i tingene for en og får en lagt inn, sier han, og understreker at han snakker av egen erfaring.

Vil ha mer forskning om brukerstyring

Brodahl etterlyser mer forskning på brukerstyring innen psykisk helsefeltet, og mener denne studien et skritt i riktig retning:

− Begrepet «brukerstyring» er veldig i vinden innen psykisk helse, men vi trenger mer forskning på det. Vi må vite mer om hva som fungerer og for hvem, slik at vi kan ta brukerstyring i bruk på en hensiktsmessig måte.

Han viser til at for brukerorganisasjonene har brukerstyring og medbestemmelse vært viktig i flere tiår, men at det fins en skepsis i forhold til at begrepene bare forblir fine ord uten at det skjer noe.

Les også: Etterlyser kriterier for medforskning

Brodahl ønsker seg større samarbeid mellom forskerne og brukermiljøene for bedre og mer hensiktsmessig kunnskap om hvordan brukerstyring best kan utformes.

− I bunn og grunn handler økt selvbestemmelse om at hver enkelt pasient får større mulighet til å spørre seg selv: «Hva kan jeg gjøre for å få et bedre liv med de utfordringene jeg har?» og at hjelpeapparatet er tilrettelagt slik at spørsmålet kan følges opp med handling, avslutter han.

Kilder:

Vidir Sigrunarson, Inger Elise Opheim Moljord, Aslak Steinsbekk, Lasse Eriksen, Gunnar Morken. A randomized controlled trial comparing selfreferral to inpatient treatment and treatment as usual in patients with severe mental disorders. Nordic Journal of Psychiatry 2017, VOL. 71, NO. 2, 120–125.

Nyhetsbrev

Meld deg på her for å motta siste nytt fra ROP.no