KOMORBID: En personlighetsforstyrrelse kommer sjelden alene. Mange pasienter har komorbide lidelser som rusproblematikk, depresjon, angst eller andre psykiske lidelser. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

KOMORBID: En personlighetsforstyrrelse kommer sjelden alene. Mange pasienter har komorbide lidelser som rusproblematikk, depresjon, angst eller andre psykiske lidelser. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Må ta tak i personlighetsforstyrrelser ved ruslidelser

Rundt halvparten av pasienter med personlighetsforstyrrelse har en ruslidelse i tillegg. Overlege Øyvind Urnes fra NAPP mener det er personlighetsforstyrrelsen som avgjør hvordan det går med pasienten, ikke ruslidelsen.

En personlighetsforstyrrelse (PF) opptrer sjelden alene. Ofte kommer den i selskap med andre psykiske lidelser og/eller rus. 

Rundt 40-50 prosent av pasienter med PF har en samtidig ruslidelse.

Hva slags tilleggslidelse det er snakk om, varierer blant annet med hvilken type PF pasienten har. Tidligere forskning har vist at depresjon er den vanligste psykiske lidelsen for pasienter med PF. Forskning tyder også på at mellom 60-70 prosent av personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har angst. Spiseforstyrrelser er vanlig, men opptrer ikke fullt så hyppig.

Se ROP-TV: Sigmund Karterud: Rus og personlighetsforstyrrelser

Uklare sammenhenger

– Bulimi ligger nær emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, mens anoreksi derimot ligger langt fra lidelsen, så det går ikke an å si noe generelt om sammenhengen mellom spiseforstyrrelser og PF, forteller overlege Øyvind Urnes, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri.

MÅ BEHANDLE: Overlege Øyvind Urnes understreker at både personlighetsforstyrrelsen og ruslidelsen må behandles hos pasienter med samtidige lidelser. (Foto: Frøy Lode Wiig)

MÅ BEHANDLE: Overlege Øyvind Urnes understreker at både personlighetsforstyrrelsen og ruslidelsen må behandles hos pasienter med samtidige lidelser. (Foto: Frøy Lode Wiig)

– Diagnosene er ikke helt selvstendige lidelser, og det er flere årsaker til sammenhengen mellom dem. En personlighetsforstyrrelse kan utløse depresjon fordi det er vanskelig for disse personene å regulere stemningsleiet, noe som igjen gir sårbarhet for å utvikle depresjon, påpeker Urnes.

Les også: Mot ny klassifikasjon av personlighetsforstyrrelser

Høy forekomst av PF i rusbehandling

Det er høy forekomst av PF blant pasienter i rusbehandling. Overlege Urnes viser til at om lag 70 prosent av pasienter innlagt ved rusklinikker har en personlighetsforstyrrelse.

– Personlighetsforstyrrelsen er det viktigste å fokusere på ved alvorlige ruslidelser – det er den som avgjør hvordan det går med pasienten, ikke rusen, mener Urnes.

– Derfor er det så viktig å identifisere og utrede personlighetsforstyrrelsen, og ikke bare rusproblemet. Personlighetsforstyrrelsen må tas tak i, primært etter at man har fått kontroll over rusen, understreker Urnes.

Nyanserer bildet

Lars Lien, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP), ønsker å nyansere bildet. Lien mener det ikke bare er PF som avgjør pasientens prognose, og han er heller ikke enig i at man må ta tak i ruslidelsen før man begynner å behandle PF. Ruslidelsen og PF kan og bør behandles samtidig og integrert, mener Lien. Men ROP-lederen er helt enig med Urnes at helsetjenesten hittil ikke har lykkes i å oppdage og behandle PF.

– Det er en stor utfordring. Innen rusfeltet er det manglende fokus på og kompetanse om personlighetsforstyrrelse. Tradisjonelt har det nok vært slik at siden PF er kjent for å være vanskelig å behandle, er det noe man helst ikke vil oppdage, påpeker Lien.

Han understreker at det har vært lav behandlingsoptimisme knyttet til PF, men gleder seg over at dette nå er i ferd med å snu.

Les også: Personlighetsforstyrrelser endres over tid

Sprik mellom rus og psykiatri

Overlege Øivind Urnes er ikke fornøyd med hvordan personlighetsforstyrrelser og rus håndteres i psykisk helsevern i dag:

– Vi har ikke utarbeidet et behandlingsprogram for personlighetsforstyrrelser ved rusproblematikk. Det fins en forståelse for at vi må ha mye større fokus på personlighetsforstyrrelser innen rus, men det er lite samarbeid mellom rusfeltet og psykiatrien, sier han. 

Les også: Vil gripe inn tidlig

Fremtidsoptimisme

Urnes understreker at det tar tid å bygge opp nye strukturer, og han ser optimistisk fremover:

– Personlighetsforstyrrelser og rus er i ferd med å få økt fokus. Erkjennelsen om at dette er et viktig problem å ta fatt i, vokser. Dette er positivt.

Her får han støtte fra ROP-leder Lars Lien.

– Først og fremst må man kartlegge personlighetsforstyrrelsen så tidlig som mulig. Så må vi skape bedre, integrerte behandlingstilbud hvor pasienten får behandling for begge lidelsene samtidig, sier Lien.

Nyhetsbrev

Meld deg på her for å motta siste nytt fra ROP.no