PAKKEFORLØP: Professor Jan Olav Johannessen er fagansvarlig i arbeidsgruppen for pakkeforløp for psykoselidelser. Han presenterte arbeidsgruppens utkast da Helsedirektoratet arrangerte rådslag om pakkeforløp i slutten av april. (Foto: Frøy Lode Wiig)

PAKKEFORLØP: Professor Jan Olav Johannessen er fagansvarlig i arbeidsgruppen for pakkeforløp for psykoselidelser. Han presenterte arbeidsgruppens utkast da Helsedirektoratet arrangerte rådslag om pakkeforløp i slutten av april. (Foto: Frøy Lode Wiig) 

Må ha likt tilbud over hele landet

– Vi må bort fra at hva slags behandling brukere får avhenger av lokale tilbud og lokale kjepphester, sa Jan Olav Johannessen da han presenterte pakkeforløpet for psykoselidelser på Helsedirektoratets rådslag. 

Frem mot 2020 skal helsemyndighetene utvikle og iverksette flere pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Hittil i år har Helsedirektoratet arrangert flere rådslag for å diskutere utkast til pakkeforløp innen utredning ved psykiske lidelser og behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I slutten av april var det rådslag om pakkeforløpet for psykoselidelser.

Professor Jan Olav Johannessen fra Stavanger universitetssykehus er fagansvarlig i arbeidsgruppen. Han understrekte at pakkeforløpet bygger på nasjonal faglig retningslinje for psykoselidelser – og at retningslinjen fremdeles gjelder med hensyn til hva som er god behandling. Imidlertid mener Johannesen at ambisjonene ikke er høye nok.  

Vil ha bedre resultater 

– Resultatmålet i retningslinjen er at 70 prosent av pasienter med førstegangspsykose skal være i remisjon etter ett år, og 80 prosent skal være i remisjon etter to år. Jeg synes ikke dette er godt nok. Vi må oppnå bedre resultater. Og da må vi sikre at brukere over hele landet får et likeverdig tilbud, sa Johannessen.   

Han minnet om at psykisk lidelse er unge menneskers lidelse: Over 50 prosent av alvorlig psykisk sykdom er diagnostisert ved 20 års alder. Myndighetenes uttalte mål ved pakkeforløpene er å gi god behandling innen fastsatt tider.  Pakkeforløpene skal bidra til rask utredning og behandlingsstart. Johannesen minnet om at den viktigste forsinkelsen når det gjelder psykisk lidelse er tiden det tar før man oppsøker hjelp fra fastlege, TIPS-team eller akuttmottak.

Se ROP-TV:  Utredning og behandling av psykose

God behandling innen rimelig tid

Professoren forklarte at psykoselidelser – enten det er førstegangspsykose eller gjentakelse – begynner med de samme symptomene. Forvarslene er angst, depresjon, søvnvansker, nedsatt appetitt, konsentrasjonsvansker og følelse av uro.

Pakkeforløpet for psykoselidelser beskriver forløp og angir forløpstider. Det vil si at pakkeforløpet beskriver hva som skal skje fra pasienten henvises til behandling og gjennom hele behandlingsløpet, og – ikke minst – angir hvor raskt de ulike tiltakene skal settes i gang.

For eksempel, ifølge utkastet skal man innen én uke fra utredningsstart ha gjennomført strukturerte undersøkelser med for eksempel MINI, SCID I og/eller GAF. Sistnevnte er et verktøy som måler psykisk symptombelastning og kan si noe om hvordan pasienten fungerer. GAF-målingen skal gjentas etter tre, seks, tolv og tjuefire måneder, ifølge forslaget til pakkeforløp.

– Hvis du vil jobbe med psykoseproblematikk i årene fremover, må du lære deg GAF, var den klare oppfordringen fra Johannessen.

Se ROP-TV: Utvikling av psykose hos unge

Må måle hvordan det går

Han understrekte hvor viktig det er å måle hvordan pasienten fungerer ved inntak og i løpet av behandling slik at helsepersonell kan følge med på hvordan det faktisk går med pasientene.

– Til foreldre som lurer på hvordan det kommer til å gå med datteren eller sønnen som har førstegangspsykose, kan vi svare: Det vil gå godt, forutsatt at han eller hun deltar i behandling og ikke ruser seg. Rusen er mye av forklaringen til hvorfor det ikke går bra. Derfor må vi kartlegge og følge opp rusbruk, påpekte Johannessen.

Les også: Økt risiko for primærpsykose med cannabis

Evidensbaserte behandlingsformer

Pakkeforløpet lister en rekke behandlingsformer som er aktuelle ved psykoselidelser. Johannessen var spesielt opptatt av familiesamarbeid når man mistenker psykoseutvikling. Siden begynnelsen av 1980-tallet har forskere dokumentert at psykoedukativt familiesamarbeid har like stor effekt som medikamenter i denne fasen. Likevel er det fremdeles ikke alle steder i landet som tilbyr familieterapi.

Ifølge Johannessen er det også for tilfeldig om man blir tilbudt musikkterapi eller miljøterapi, begge evidensbaserte behandlingsformer ved psykoselidelser.

– Håpet er at pakkeforløpene skal bli et instrument for brukerne. De skal se hva de kan forvente, og så kunne etterspørre: Hvorfor får jeg ikke denne behandlingsformen hos dere? sa Johannessen.

Les også: Involverer pårørende i behandlingen

Pakkeforløp ikke for alle

Randi-Luise Møgster, psykiater og klinikkdirektør ved Kronstad DPS, holdt innlegg om hvordan pakkeforløpet for psykoselidelser ivaretar målet om bedre samhandling. Hun understrekte at det må være samhandling i hele pasientforløpet, fra inntak til utskrivelse.

– Min erfaring er at vi er ganske gode på samhandling ved inntak og utskrivelse, men dårlige på å samhandle mens pasienten er i behandling. Da handler det om å involvere de som skal følge opp pasienten i ettertid, ha kontakt med fastlege, planlegge livet etter utskrivelse, mente Møgster.

Hun var også opptatt av at noen brukere med psykoselidelser vil ha behov for langvarige tjenester fra hjelpeapparatet i store deler av livet. Da er det ikke snakk om et pakkeforløp med start og slutt, men et kontinuum av tjenester. 

Nyhetsbrev

Meld deg på her for å motta siste nytt fra ROP.no