Kvinne med nettprett

FORDELER: E-helsetiltak kan senke terskelen for kontakt med hjelpeapparatet. Foto: Colourbox

E-helse gir høyere trivsel og færre akuttiltak

Det viser tall fra Nederland. De benytter e-helsetiltak mot depresjon, avhengighet, angstlidelser og stress, og tiltakene omfatter både forebygging, behandling og ettervern for å forhindre tilbakefall.

Nederland regnes som ledende i Europa innenfor forskning og utvikling av e-helsetiltak.

I 2013 gikk de store aktørene innenfor psykisk helsevern sammen for å utarbeide en analyserapport som tok for seg de forventede kostnadene og utbyttepotensialet ved å implementere teknologiske verktøy i etablerte behandlingsmodeller. Resultatene viste høy sannsynlighet for økt produktivitet og effektivitet, høyere trivsel og fleksibilitet blant behandlere så vel som pasienter, lavere grad av drastiske akuttiltak og bedre treffsikkerhet på behandlingen som tilbys.

E-helse gir økt kvalitet på behandlingen

E-helse er betydelig mer kostnadseffektivt enn «tradisjonell behandling» ansikt til ansikt i fysiske lokaler, men per i dag benyttes det kun som et supplement til det eksisterende behandlingstilbudet, og altså ikke som en erstatning for menneskelig kontakt. Bransjen kaller dette fenomenet «blended care», eller «kombinert behandling»

«Blended care» gir økt selvtillit gjennom bevisstgjøring av egen problematikk ved å tilby verktøy som lar pasienten reflektere rundt og jobbe med seg selv på egenhånd, for eksempel ved å loggføre atferds- eller tankemønstre i en app eller ved å utføre øvelser på nett. På sikt kan disse ferdighetene bidra til en reduksjon i uønsket atferd eller tilbakefall, ettersom pasienten kan forutse risiko på et tidligere tidspunkt. For behandlere vil denne informasjonen gjøre det enklere å skreddersy den videre behandlingen til pasientens aktuelle situasjon og sinnstilstand, og det vil bidra til å optimalisere kontorsamtalene.

LES OGSÅ: Fra offline til online - behandling i den digitale tidsalder

Ved å senke terskelen for å søke hjelp og øke tilgjengeligheten for hyppig (men mindre inngripende) personlig kontakt (via chat eller videoanrop), er det enklere for pasienten å bygge et likeverdig og tillitsfullt forhold til hjelpeapparatet. For mange er det et tiltak i seg selv å reise lengre avstander på jevnlig basis, noe som i ytterste konsekvens resulterer i avsluttet behandling på bakgrunn av lavt oppmøte.

I 2016 ble det innvilget 2 millioner euro i øremerkede midler til utvikling av anonyme e-helsetiltak. Bakgrunnen er at mange som kjemper med psykiske vansker eller avhengighet skammer seg slik at de kvier seg for å oppsøke profesjonell hjelp, noe som ofte medfører at problemene eskalerer til et uhåndterbart nivå før det tas grep. Også i Norge vet vi at mange frykter konsekvenser og stigma ved å stå frem som psykisk syk eller rusavhengig. Samtidig viser forskning at tidlig inngripen kan spare mange for unødig lidelse.

LES OGSÅ: Kombinerer PC-terapi med belønning

Telecare – «direkte kontakt på avstand»

ROP-tjenesten var nylig på fagtur i Nederland, hvor de ble introdusert for videoanropstjenesten Telecare, i dette tilfellet benyttet av Nederlands svar på DPS i samarbeid med FACT-teamene, som et ledd i oppfølgingen av alvorlig psykisk syke personer.

Ved Telecare benyttes et egenprodusert program med bildeskjerm, som kan sammenlignes med de populære tjenestene Skype og Facetime. Hovedforskjellen er at programmet som benyttes til behandling er betydelig sikrere med tanke på den sensitive pasientinformasjonen som utveksles.

Programmet benyttes til alt fra nettkurs, planlagte samtaler med terapeut og til akutte tilfeller hvor pasienter kan ta kontakt ved behov. Det er de ansatte i FACT-teamene som sammen fordeler ansvaret ved å betjene Telecare på dagtid. På kvelds- og nattetid overføres samtalene til psykiatriske døgnklinikker.

Fleksibel tilnærming

– Pasientene benytter Telecare for umiddelbar støtte i en vanskelig situasjon, praktiske tips og andre verktøy, eller dersom de har spørsmål rundt medisiner eller psykotiske episoder, for å nevne noe. Det fungerer forebyggende ved at det gir pasienten trygghet og senker terskelen for å ta kontakt med helsevesenet. Ved å gi pasienten mer kontroll over eget liv og bistå dem i deres egen hverdag, bidrar vi til selvstendiggjøring og ansvarliggjøring. Vi kan enkelt øke eller redusere innsatsen etter behov, og unngå mange unødvendige innleggelser, eller andre inngripende tiltak, forteller Nancy Majoor, som er ansvarlig for prosjektet.

LES OGSÅ: FACT-håndboken

Hjelp på pasientens premisser

På spørsmål om dette er en løsning som er krevende å betjene, forteller hun;

– Det er selvsagt en overgang og innebærer en viss tilvenning, men selve programmet er både enkelt og brukervennlig. Hjelpetelefoner har eksistert i lang tid, men distansen blir likevel stor sammenlignet med videoanrop hvor en ser både kroppsspråk og ansiktsuttrykk hos den en snakker med. Samtidig oppleves det mindre invaderende enn å ha noen hjemme hos seg, og mindre krevende enn å måtte reise og møte opp på et kontor til en fastsatt tid. Telecare er støtte og behandling på pasientens premisser.

Økt livskvalitet

Vi ringer nederlandske Ina, som er fast bruker av tjenesten, gjennom Telecare-skjermen. Hun forteller at hun er svært fornøyd med tilbudet, at det er lett å ta i bruk og at det har økt livskvaliteten hennes vesentlig. Hun opplever at hun har fått en mer åpen dialog med hjelpeapparatet; hun tør oftere å ta kontakt og opplever det nå som tryggere å dele tanker hun tidligere holdt tilbake. Kort oppsummert har hun opplevd en lettelse av symptomene sine og en generell bedring. Ina forteller at hun blant annet benytter Telecare når hun har sterk angst, dersom hun har hallusinert, eller om hun trenger råd rundt en konkret utfordrende situasjon.

SE PÅ ROP-TV: Recovery Oriented Care by Flexible Assertive Community Treatment 

Bredt utvalg av nettbehandling

Det finnes i tillegg en rekke netthjelpssider mot alt fra stress, angst og depresjon, til rusavhengighet og spilleavhengighet, også rettet mot pårørende. Flere av sidene er utviklet av det nederlandske helsedepartementet og vitenskapsinstituttet Trimbos, som arbeider på feltet rus og psykisk helse, mens andre er initiativer fra private aktører. Flere av netthjelpssidene kombinerer nettbehandlingen med oppfølging fra psykolog, mens noen av nettsidene har fokus på uavhengig læring. Virkemidlene i den nettbaserte behandlingen er blant annet videoklipp med kurs eller øvelser, personlige loggbøker og chatteforumer. Mange av disse nettportalene, eller appene, har gode resultater å vise til. I tillegg kommer de klare fordelene ved at en unngår lange ventelister, høye priser og kan følge behandlingen når en selv har mulighet, i eget tempo.

Fremtidens e-helse

For øyeblikket utvikler og forsker Nederland på nye e-helsetiltak som benytter såkalt virtual reality, rettet mot personer med alvorlig angst eller fobier. Det er også en økende interesse mot å benytte e-helse for å nå barn og unge som lider av psykiske lidelser og/eller avhengighet, blant annet ved hjelp av mobilapper og dataspill.

Satser Norge nok på e-helse?

I Norge ble Direktoratet for e-helse opprettet 01.01.2016. De har stått sentralt i utviklingen av blant annet en elektronisk kjernejournal. I april lanserte de en ny nasjonal e-helsestrategi som skal gjelde frem til 2022. Et av satsningsområdene er «Helsehjelp på nye måter», hvor tanken er at digital teknologi kan redusere behovet for fysisk oppmøte, og samtidig øke kvaliteten i tjenestene. Det understrekes at det skal legges til rette for spredning og innovasjon av denne typen velferdsteknologi.

Helsedepartementet og Direktoratet for e-helse samarbeider for tiden om et forprosjekt for å kartlegge bruken av teknologiske hjelpemidler for å mestre psykiske lidelser. Både begrepet «digitale psykiske verktøy» og «internett-assistert behandling» blir nevnt i denne sammenhengen. Målet er å foreslå en nasjonal løsning for dette.

Det finnes eksempler på lignende e-helsetilbud også i Norge. E-Meistring er en modulbasert, veiledet internettbehandling for folk som sliter med panikklidelser, angst eller depresjon. Det startet som et 3-årig prosjekt i 2012, finansiert av Helse Vest, og gikk over i klinisk drift i 2015. E-Meistring tilbys i dag i spesialisthelsetjenesten i Helse Vest og på utvalgte DPS-er i Vestfold-området, og behandlingen viser gode resultater. Brukere må være over 18 år og trenger henvisning fra fastlege.

Har gode forutsetninger

I 2015 hadde 96% prosent av befolkningen (9-79 år) i Norge tilgang til internett, og 99 prosent av nordmenn mellom 12 og 49 år eide en smarttelefon. Samtidig er nordmenn relativt sett få i antall, spredt utover et stort areal. Det er lett å tenke at dette kan by på utfordringer med tanke på å sikre at alle mottar et tilgjengelig og tilstrekkelig helsetilbud. Det blir spennende å se om myndighetenes satsing på e-helse vil bære frukter i nær fremtid – potensialet er utvilsomt tilstede.

Nyhetsbrev

Meld deg på her for å motta siste nytt fra ROP.no